Du kan ikke se på meg at jeg er en surrekopp med ADD eller ADHD uten H. Stort sett er jeg stille og rolig. Ofte kommer jeg med gode, og kanskje glimrende analyser, selv om jeg sliter med å formulere det. Jeg ser gjerne sammenhenger andre ikke ser, og jeg kan skissere hva som trengs å gjøres. Jeg er ikke noen Supermann, men jeg er temmelig nær … helt til noe skal gjøres.

Det er nettopp fordi jeg er et øyeblikkets mann at jeg gir så godt inntrykk i forkant. Men jeg er ingen traust og stødig kar når det kommer til gjennomføringen – jeg virrer rundt, og fokuset stjeles av hva som måtte være mest i synsfeltet akkurat da. Så jeg kunne levert på en glimrende måte, men de andre mumler av erfaring at jeg ikke er så leveringsdyktig, og at jeg har et «dårlig» forhold til tid.

Men kanskje gir jeg så godt inntrykk i forkant nettopp fordi jeg fokuserer på det som er her og nå og glemmer alt det andre. Jeg er 100% fokus her og nå, men jeg klarer ikke å styret fokuset mitt. Dersom det vi holder på med nå er spennende, så er jeg i supermodus.

… men dersom det vi holder på med her-og-nå ikke er spennende nok til å fylle hele oppmerksomheten min? Da flyter fokuset mitt forrædersk videre og plukker opp noe annet. Og jeg er «borte» fra det vi holder på med. Da kan jeg sitte på et møte og plutselig innse at jeg har vært et helt annet sted 10 minutter. For jeg klarer ikke å dele fokuset mitt 30% på kjedelig møte og 70% på hva skal jeg gjøre i kveld. Min oppmerksomhet er ikke stykkevis og delt, den er helt og holdent udelelig. På godt og vondt.