Man regner det som at det finnes tre typer ADHD, eller rettere sagt: ADHD er én av tre typer ADD, eller «Attention Deficit Disorder». På norsk kan vi si konsentrasjonsvansker eller manglende fokuseringsstyring. Men dessverre har man endret klassifisering og navngivning så mange ganger at det hele nesten bare er rot og forvirring.
Det som «alle» kjenner til er ADHD, der H’en står for hyperactivity. Den er mest kjent fordi den også er den mest utagerende og den som skaper mest problemer i en skolesetting. Endel mener at en person med ADHD er en person som kompenserer for manglende fokuseringsevne med å skape «liv og røre» gjennom impulsivitet, fordi det er i sånne stunder man faktisk klarer å fokusere og gå fullt opp i en situasjon. De skaper spenning i hverdagen (dvs noe å fokusere på) ved å hoppe på de spennende og impulsive handlingene som metter sansene og konsentrasjonsevnen deres.
Utfordringen for dem er at samfunnet er lagt opp til at man skal oppføre seg planmessig og fokusert, ikke at man skal være impulsiv. Og dessuten gir all impulsiviteten trøbbel for omgivelsene, og især skolene.
Den andre typen er ADD-I, der i står for inattentive, og av og til skrive ADD-PI for «Primarily inattenive» som indikerer at det er en litt glidende overgang. Der ADHD er utadvendt i sin søken etter impulser som man holde fokus på, der vender ADD-I seg innover. Sett utenfra er man bare litt stille or rolig. Man er «egentlig» flink og pliktoppfyllende, men nokså ukoordinert og drømmende. På innsiden at den litt avmålte innadvendte, fasaden er det imidlertid fullt kaos og null kontroll. Fordi folk med ADD-I sjelden skaper problemer på skolen, blir det heller ikke fokusert så mye på dem. De kan være den stille, såkalte «skoletaperen» som aller helt vil bort fra skolen, eller de kan være den innadvendte supereleven som «tar ting lett» fordi han eller hun kunne det fra før. Og fordi man rangerer folk etter hvordan de gjør det på prøver, ser man ikke dimensjonen som de to har felles.
For å gjøre kaoset verre, er det noen som kaller ADHD for ADD-H eller ADD-PH for fortelle at det er en annen subtype av ADD enn ADD-I/ADD-PI. Og virkelig ille blir det ikke før man introduserer ADD+H og ADD-H som begreper for de to subgruppene. Eller man skiller dem med de motstridende betegnelsen ADHD og ADD. Arrrgh!
I tillegg kommer at den tredje kategorien, som er ADD-C for Combined, dvs vil si at man både hyperaktivieten og inattention. Men vent litt, har ikke alle ADHD med hyperatitet også inattention? Nei, den kommer i to «rene» typer: én med impulsitivitet som ofte gir seg utslag i manglende impulskontroll og konsekvensforståelse, og én med inattention som gir seg utslag i at man glemmer ting og ikke klarer å fokusere «på kommando». Og til slutt en kombinert type som har begge deler – og en kombinert type, som betyr at man har begge enkeltsymptomene.
Ofte er det vi kaller ADHD den kombinerte varianten. Og det blir dobbelt så vanskelig å takle når man har begge problemstillingene. I tillegg synes det som mange med ADHD ofte har ulike andre syndromer som gjør livet ytterligere vanskeligere. Det er dessverre ofte slik at når du har fått noe å stri med, så baller det på seg andre ting i tillegg.
