Gamle Henrik Ibsen har et forbannet godt sitat:

Ja, tenke det; ønske det; ville det med;
– men gjøre det!

Det er fra Peer Gynt, og konteksten er å faktisk gjøre det irreversible og forferdelige som man saktens kan ønske og fable om å gjøre, men som man allikevel avstår fra. Men sitatet kan – lett løsrevet – også kommentere ADD-hjernen min.

Jeg kan forstå at jeg trenger å gjøre oppgave X. Jeg kan ønske å gjøre det, jeg kan se frem til nytteverdien av å ha gjort det. Jeg kan planlegge å gjøre det. …men å gjøre det? Nei. da møter jeg en usynelig glassvegg. Det vil si, lystbetonte ting går av seg selv, sånn helt uten å stresse utover å finne nok tid. Men det som ikke er lystbetont stopper opp – gjerne etter prinsippet «ute av syne, ute av sinn».