Jeg har en ganske god forståelse av de tre romlige dimensjoner, men kanskje mine problemer er at jeg ikke har like god forståelse av tidsdimensjonen. Joda, jeg kan klokka og kalenderen, og jeg kan regne med tid og jeg kan estimere hvor lenge en oppgave tar. Men i praksis er ikke tidsdimensjonen noe jeg forholder meg til.

Det er som jeg går i et hus med lave takbjelker og hele tiden slår hodet opp i dem. Man skulle tro at man instinktivt lærer å bøye hodet – og de fleste ville etterhvert gjøre det. For meg og ADD-I og tid slår jeg hodet i ‘tidsbjelken’ hele tiden. Igjen og igjen.

Det som er mest frustrerende er at jeg vet at jeg gjør det, men fortsetter å gjøre det. Jeg bestemmer meg for å endre det, men fortetter allikevel. Igjen og igjen.