Kategoriarkiv: Øvinger

Forslag til aktiviteter man kan gjøre.

Øvelse: metronomisk fri assosiasjon

Hjelp! Hva for noe bullshit er ‘metronomisk fri assosiasjon’? Problemet er at jeg ikke har noe bedre ord på det, og at det hjelper å trimme hjernen min på en skremmende god måte.

Aller først, metronomisk referer til metonom, den tikkende dingsen som slår takten for musikere, eller tenk på tikkingen fra en veggklokke. Det viktige er at du tenker deg en fast rytme på mellom et halvt og ett sekund. Slå gjerne takten med foten eller fingrene om det hjelper deg.

For hvert taktslag plukker du ut én ny ting i synsfeltet, og så lar du hjernen fritt assosiere en tanke rundt det – i den ene, lille tidsluke frem til neste taktslag. Det kan være assosiasjon rundt fargelikhet, form, minner, egentlig hva som helst. På under ett sekund kommer du ikke til å rekke å formulere noen tanke, så ta hva som faller deg inn, registrer det, og la det fare så du kan konsentrere deg om å assosiere noe med det neste som blikket ditt faller på.

Ikke stopp opp om du ikke klarer å holde takten, hopp heller over og videre til neste assosiasjon. Om det blir for vanskelig, så senk heller takten. Men ikke senk tankten så mye av du begynner å tenke og resonnere. Målet er at du assosiere fritt, ikke tenke. Jeg føler at denne teknikken hjelper meg å få ‘opp dampen’ på hjernen.

Det fine med denne teknikken er at du kan gjøre den mens andre tror du bare sitter og slapper av. Du kan gjøre det på bussen – kanskje helst om du sitter ved vinduet. Du kan gjøre det hjemme i stua. Du kan gjøre det under kjedelige møter på jobben.

Øvelse: hoppende skumlesing

Ok, vi skal begynne med noen øvelser. Jeg skal ikke komme med masse BS om at det er viktig at du utfører dem og ikke skulker osv osv. Det plager ikke meg om du ignorerer rådene mine. Jeg gir dem egentlig mest for å verbalisere dem, så jeg får sortert dem i mitt eget hode. Du får gjøre som du selv vil.

Her er bakgrunnen for øvingen: Om du er som meg, så klarer du sjelden å fullføre en bok. Du starter på kapittel 1, det går tregere med kapittel 2, og rundt kapittel 4 eller 5 blir boken liggende på nattbordet med bokmerket i, mens du finner noe nytt og mer spennende. Tre-fire uker etter rydder du (eller din SO) boken bort.

Ok, så sekvensiell lesing av bøker fungerer dårlig. Men forsøk ikke-sekvensiell lesing. I stedet for ‘Jeg må starte på side 1 og lese alt’ og ‘forfatteren vet nok best hvordan strukturere dette’, så skal du stole på deg selv. Tenk deg det som et kappløp. Ditt oppdrag er å suge opp mest mulig i boka på kortest mulig tid. Du skal få med deg det viktigste på én time. Du skal ikke lese sekvensielt, men du skal forsøke å få med deg det viktige i én fokusert, heseblesende, uavbrutt sesjon.

Husker du hvor flink du er til å ta problemer ned når de bare er betente nok? Du er kjempeflink til å fokusere bare du fôrer hjernen din med nok oppgaver, og viktigere: at oppgavene er engasjerende nok. Her er ‘engasjerende’ rett ord, fordi det har dobbeltbetydningen ‘sysselsettende’ og ‘interessant’.

Bruk hele boka. Se på forordet. Er det noe i en bok som er full av bla-bla så er det forordet med takksigelser til personer du aldri har hørt om. Men forordet har også interessante deler. Kan du få med deg det viktigste etter å ha scannet teksten og skumlest 10-20% av den?

Bruk innholdsfortegnelsen til å gi deg et mentalt kart over boka. Utfordre hjernen din på konfrontere forfatteren på bokas struktur slik den kommer frem i innholdsfortegnelsen. Blink du hva du ikke har tenkt å lese.

Bruk stikkordslista bak. Blad rundt i boka. Bla raskt gjennom boka og bruk 3-5 sekunder pr dobbeltside for å danne deg et inntrykk. Om du er som meg, er du flink til å ta inn over deg masse inntrykk i parallell. Benytt deg av det, i stedet for å lese deg gjennom snirklete setninger sekvensielt over tre-hundre-og-ørten sider. Dessuten, du klarer ikke å lese fort nok til å fylle hjernens kapasitet, og når hjernen din er understimulert, så begynner den å vandre og å lete etter distraksjoner. Så fôr hjernen din med mer enn den klarer å takle.

Dette fungerer best for fysiske bøker, og dårligere for en kindle-bok. Og det fungerer dårligere for en roman enn for en fagbok. Du kan gjøre det med et tidsskrift også, og det er kanskje enda bedre der, siden tidsskrifter er samlinger av urelaterte data. Bla det raskt igjennom, blink du hva som er interessant, hopp mye i teksten. Les to linjer for hver tiende linje og la hjernen interpolere hva som kom i mellom. Hopp mellom sidene, både fremover og bakover. Stopp gjerne opp og les sekvensielt om det er noe som fanger din oppmerksomhet, men ikke gjør det av pliktfølelse.

Kanskje du til og med får med deg mer av boka på en slik halvtimes intenst kaotisk lesning, enn en tradisjonell lesing der du gjenkjenner alle ordene mens hjernen digrerer til noe helt annet. Det handler mest om å lese på en måte som utfordrer hjernen til å bruke hele sin kapasitet.