Månedlige arkiver: august 2017

Feeling overwhelmed

Det er kanskje den vanligste følelsen når hverdagen treffer en:  at det bare blir altfor mye, at man blir overveldet.

Det er så mye enklere å utsette det enn å starte på første del. Alle effektivitetseksperter kan snakke så mye de vil om dørstokkmila og slikt, men det har ikke så mye å gjøre med at første bit er litt brattere enn resten. Jeg tror det har å gjøre med at når du har bitt over første biten, så siter du der med enda et ufullført prosjekt. Det er så mange av dem fra før. Du blir overveldet.

Jepp, det har ikke med frykten for å måtte gjøre noe, det har frykten for å få enda en ting å gjøre – som du feiler gjennom *enda* en gang ikke å klare å følge opp tidsfrister. Sålenge noe er ustartet, så er den fremdeles utenfor fokus. Du føler deg overveldet nok fra før, om du ikke skal ta på deg enda ett prosjektu

Joda, jeg vet at det er selvbedrag, og at prosjektet, hva det nå enn måtte være, kommer til å komme tilbake og bite deg senere. Det er ikke så mentalt plagsomt sålenge tidsfrister og sånt ligger i lang fremtid. Men når de er passert, er det en ‘fait acompli’ at du ikke kom i mål (og du har oppfylt egenforventningen om at du ikke kommer til å klare det), da er det angeren setter inn. Det er aller verst når du nærmer deg tidsfristen, og du bare ikke orker å ta tak i ett prosjekt til – samtidig som du vipper mellom at du kanskje har akkurat nok tid og at du enda en gang har feilet.