Ofte føler jeg det som jeg er en bil med nesten-flatt batteri, eller feil drivstoff. Jeg vet hva som skal gjøres, jeg kan planlegge det, jeg forstår konsekvensene av å ikke gjøre det, jeg har erfaringene av ikke å ha gjort det tidligere … men …

Når det skal gjøres – når gassen trykkes inn for å akselerere – da sier motoren bare putt-putt og så går alt så usigelig tregt. Men om det er noe jeg er motivert til, da går det unna.

Problemet mitt er ikke å klare å gjøre ting, men å finne motivasjonen til å orke å komme igang med det – og få klare å holde på avstand de digresjonene som som gir motivasjon og arbeidslyst. Til nå er den eneste motivatoren jeg klarer å finne skrekken ved å se deadline i hvitøyet. Det er en effektiv, men ikke spesielt konstruktiv motivator.

Jeg har en fokuserings- og motiveringsutfordring. Det som er synd, er at jeg evalueres etter hva jeg klarer å levere når jeg er motivert, men jeg gis oppgaver etter hva som trengs å gjøres. Om jeg ikke kan tvinge hodet mitt til å være motivert, så kan jeg heller ikke levere like raskt og entusiastisk som når jeg er ‘naturlig motivert’. Urk!