Uff, ikke i dag …

Noe av det aller mest frustrerende og deprimerende ved å være ADD’er er å oppleve angsten knyttet til frister. Frister er så enkelt, men akk så vanskelig. De er enkelt fordi noe skal være gjort innen et visst punkt på tidsaksen. Dermed blir et en prosess – ja det reneste gantt-diagrammet – for å treffe den tidsfristen med relevant margin.

Men jeg har ikke nok følelse for tid-og-sted til å fikse alt det. Jeg klare jo knapt å huske én ting, hvordan skal jeg klare å huske fem-seks ting som skal gjøre i riktig rekkefølge innen et bestemt tidpunkt?

Et eksempel: Jeg skal poste et brev med en skjema. Jeg må huske å fylle det ut og signere det. Så må jeg finne en konvolutt og skaffe et frimerke og så må jeg legge det i en postkasse. Men det å fylle det ut kan jeg gjøre når jeg har den konvolutten. Jeg vet at jeg har kjøpt en 20-pack med konvolutter flere ganger, men hvor ligger de? Og ikke har jeg lyst til å kjøpe enda flere konvolutter – som jeg bruker én av og så blir de liggende ett-eller-annet-sted. Og frimerke? Jeg får kjøpe et, men hvor selger de det. Har Narvesen? Jeg får stikke innom. Oi, de stengte 22:00. Jeg må få postlagt det i kveld. Ligger det ikke en døgnåpen kiosk i sentrum? Kanskje et av hotellene har? osv, osv.

Og det som er beskrevet over er dersom jeg angriper saken med handlekraft. Det som vanligvis skjer er at jeg tenker «neeeeeeeeei!» og fokuserer på noe annet og luller meg inn i selvbedraget om at i morgen …. i morgen den dag … ja i morgen tidlig, da skal jeg fikse det. Da er butikkene åpne. Jeg kan gå på postkontoret og kjøpe ett frimerke og én konvolutt.

Og morgenen etter er det glemt, og så fortsetter det.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *